Hvordan er en muslimsk begravelse? | Ritualer, janaza og praksis
En muslimsk begravelse følger faste religiøse ritualer og skjer som regel kort tid etter dødsfallet. Mange lurer på hva som faktisk skjer – fra dødsfallet til gravleggingen.
Her får du en enkel og fullstendig forklaring på hvordan en muslimsk begravelse foregår, steg for steg – fra den siste stunden ved dødsleiet til tiden etterpå.
Skjer det et dødsfall i familien? Al-Khidmat begravelsesbyrå har hjulpet muslimske familier i Norge med en verdig avskjed siden 2002.
Hva er en muslimsk begravelse (janaza)?
En muslimsk begravelse, også kalt janaza, er en enkel og verdig seremoni hvor fokus er på bønn og respekt for den avdøde. Seremonien skjer vanligvis innen ett til tre døgn, og er uten bilder, filming eller unødvendig utsmykning.
Islam ser på døden som en overgang fra det midlertidige jordelivet til det evige livet. Begravelsen skal derfor være enkel: alle mennesker behandles likt, uansett status i livet. Det finnes fire hoveddeler: den rituelle vasken (ghusl), svøpingen (kafan), begravelsesbønnen (salat al-janaza) og gravleggingen (dafn).
Vask og bønn er i islam en kollektiv plikt (fard kifaya): hvis noen i fellesskapet gjør det, er plikten oppfylt for alle. Derfor er det også en stor ære og belønning å delta i en muslimsk begravelse.
Før begravelsen: ved dødsleiet og rett etter dødsfallet
Når noen er i ferd med å gå bort, samler de pårørende seg ved sykesengen. Den døende får trøst og omsorg, og minnes om Allah. Det er sunna (normativ praksis) at den døende ligger på høyre side med ansiktet mot Mekka, og at man forsiktig oppmuntrer til å fremsi trosbekjennelsen (shahada): «Jeg bevitner at det finnes ingen guddom utenom Allah, og jeg bevitner at Muhammad er Allahs sendebud.» Sure 36 (Ya Sin) leses ofte.
I det døden har inntruffet, sier man: Inna li-llahi wa inna ilayhi rajiun – «vi tilhører Allah, og til Ham skal vi vende tilbake» (Koranen 2:156). De nærmeste lukker forsiktig den avdødes øyne, fører kjeven varsomt sammen, fjerner smykker, og legger den avdøde på ryggen med ansiktet vendt mot Mekka. Kroppen dekkes med et rent laken til vaskeseremonien begynner.
Det første du bør gjøre praktisk: Ta kontakt med lege for bekreftelse av dødsfallet. Deretter ringer du begravelsesbyrået – vi hjelper deg med alle praktiske og religiøse steg videre, hele døgnet. Se også vår oversikt over muslimske gravsteder i Norge.
Ghusl – den rituelle vasken
Hele kroppen skal vaskes før begravelsen – gamle og unge, menn og kvinner, ja selv et spedbarn som bare levde noen minutter. Kun personer av samme kjønn som avdøde utfører vasken (barn som ikke har nådd puberteten kan vaskes av begge kjønn). Tre til fire personer står vanligvis for vasken, og kun de som utfører den skal være til stede i rommet. Ved Al-Khidmat har vi egne vaskerom, og våre medarbeidere assisterer i det praktiske.
Slik foregår vaskeseremonien:
- Den avdøde legges på vaskebenken. Intime områder holdes tildekket gjennom hele seremonien, og engangshansker brukes av hygieniske årsaker.
- Vasken begynner med å fjerne urenheter med såpe og håndvarmt vann. Magen presses forsiktig slik at tarm og blære tømmes.
- Deretter utføres wudu – den rituelle renselsen: munn og nese renses med bomull tre ganger, hendene vaskes tre ganger, ansiktet tre ganger, høyre og venstre underarm til albuene, vann strykes over håret, og til slutt føttene.
- Etter wudu utføres ghusl: håret og hodebunnen vaskes, høyre side av kroppen vaskes før venstre, og vasken gjentas helst tre ganger – skal den gjentas flere ganger, skal det være et odde antall.
- Vannet i siste vask tilsettes gjerne kamfer eller sandeltre – både desinfiserende og velduftende.
- Kroppen tørkes forsiktig med rene håndklær og dekkes med et rent laken.
Takfin – svøpingen i kafan
Etter vasken svøpes den avdøde i kafan: rene, hvite tøystykker uten sømmer eller kanter. Stoffet skal være helt og rent, men verken påfallende dyrt eller flott – enkelheten er poenget.
Praktisk foregår svøpingen slik: Et langt tøyremse legges på tvers av benken, og det største tøystykket (omkring tre meter langt) legges nederst. Deretter et litt mindre stykke, og øverst «skjorten» med hull til hodet, som dekker fra skuldrene til knærne. For kvinner brukes i tillegg to tøystykker til håret og brystpartiet. De store svøpene legges tett inntil kroppen fra høyre mot venstre, og alt knytes fast med tøyremser – rundt midten, ved hodeenden og ved fotenden.
Salat al-janaza – begravelsesbønnen
Profeten Muhammad (fred være med ham) understreket hvor viktig det er å delta i begravelser: «En muslim har fem plikter overfor en annen: å besvare en hilsen, å besøke den syke, å delta i begravelsen, å motta en innbydelse og å be for den som nyser.»
Salat al-janaza er seremonibønnen for den avdøde. Den kan holdes på gravplassen, i moskeen eller i et bønnerom. Bønnen utføres i retning Mekka, og hele bønnen foregår stående – man bøyer seg ikke i ruku og kneler ikke i sujud som i de ordinære bønnene.
Slik foregår bønnen: Den avdøde plasseres fremst, og imamen står rett bak kisten. Forsamlingen danner rekker skulder ved skulder. Bønnen består av fire deler, hver innledet med takbir (Allahu akbar):
- Første takbir: Allah lovprises («Subhana llahumma wa-bi-hamdika…»). De som følger Shafi lovskolen leser også sure al-Fatiha i stillhet.
- Andre takbir: Bønn for profeten Muhammad og hans familie.
- Tredje takbir: Bønn om tilgivelse for avdøde og levende: «Allah! Tilgi våre levende og våre døde… la ham dø i en tilstand av tro.»
- Fjerde takbir: Eventuell fri bønn for den avdøde, før bønnen avsluttes med taslim: As-salamu alaykum wa-rahmatu llah – først mot høyre skulder, så mot venstre.
Man kommer forsinket? Da slutter man seg til bønnen med et Allahu akbar, helst ikke senere enn ved tredje takbir. For barn leses en egen bønn – barn står ikke til ansvar for det de har gjort galt, og det bedes ikke om tilgivelse for dem.
Båren følges til graven
Det anbefales at de som følger båren, går bak eller på sidene av de som bærer den avdøde – stille og rolig, uten å presse eller dytte. Å delta i gravfølget fram til gravleggingen regnes som en stor formue: «Den som deltar i janaza til den er avsluttet, tjener en qirat, og den som forblir inntil gravlegging vil tjene to qirat» – og en qirat, forklarer profeten, er «en belønning tilsvarende et stort fjell».
Profeten viste også respekt for begravelser av ikke-muslimer ved å reise seg når et gravfølge passerte – alle døde skal møtes med respekt.
Dafn – gravleggingen
Gravleggingen skal foregå så raskt som mulig. I muslimske land skjer gravferden ofte samme dag eller dagen etter dødsfallet. I Norge må man regne med litt lengre saksbehandlingstid, men en lokal gravferd gjennomføres normalt innen ett til tre døgn.
Praktisk i Norge: Ifølge norsk lov skal alle døde begraves i kiste, og det er ifølge islamsk lov forbudt å kremere en muslim. Den avdøde legges i graven på høyre side, med ansiktet vendt mot Mekka – i Norge betyr det sørøstlig retning. Egne muslimske gravfelt finnes på flere norske gravlunder, ofte avgrenset med hekk. Se vår oversikt over muslimske gravplasser i Norge.
Kun menn deler vanligvis gravleggingen direkte; kvinner kan være til stede litt på avstand. Vanligvis er det familiemedlemmer som senker kisten, med ordene: Bi-smillahi wa-bi-llahi ala millati rasul illah – «I Allahs navn, og med Allah, i samsvar med tradisjonen til Allahs sendebud.»
Ved jordpåkastelsen resiteres tre setninger fra Koranen, én for hvert kast: «Av jord har Vi skapt dere … og til den skal Vi vende dere tilbake … og av den skal Vi la dere stå frem en gang til.» Alle kan hjelpe til å fylle graven. En muslimsk grav skal fremstå ydmyk og enkel – man unngår prangende monumenter. Profeten oppfordret også til å besøke gravene, med hilsenen: «Fred være med dere, dere gravens beboere.»
Hvor raskt må en muslimsk begravelse skje?
Ideelt sett samme dag eller dagen etter. I praksis skjer muslimske begravelser i Norge normalt innen ett til tre døgn – begrensningene kommer fra saksbehandling hos lege, politi og kommune, ikke fra religionen. Ønsker familien hjemføring til hjemlandet, tar det lenger, fordi dokumenter og flytransport må på plass. Les mer om repatriering.
Sorg, kondolanser og tiden etterpå
Å sørge er tillatt i islam – det er helt naturlig å gråte over å miste noen man elsker. Det som derimot ikke er tillatt, er høylytt jamring, forbannelser, riving i hår og klær eller andre demonstrative uttrykk. Sorgen skal bæres med tålmodighet (sabr) og tro på Allahs forsyn.
Det er en muslims plikt å kondolere de etterlatte – både før, under og etter begravelsen, og det er fullt akseptabelt også senere om man ikke kjente til dødsfallet. Det er dessuten god skikk at venner og naboer tilbereder mat til familien, slik at de ikke trenger å tenke på noe som helst midt i sorgen. De etterlatte skal også gjøre opp avdødes eventuelle gjeld – dette tillegges stor vekt i islam.
Mange familier velger å opprette en minneside der tid og sted for seremonien deles, og hvor kjente kan legge igjen kondolanser og minner.
Livet etter døden i islam
For muslimer er døden ikke en slutt, men en overgang. Ifølge islamsk lære tar engelen Malak al-Maut imot sjelen i dødsøyeblikket. Sjelen går deretter inn i barzakh – mellomtilstanden frem til dommens dag. I graven stilles det spørsmål av englene Munkar og Nakir om troen, og graven kan enten være en have av belønning (naim al-qabr) eller en prøvelse (azab al-qabr), avhengig av livet man levde.
På dommens dag (yawm al-qiyamah) gjenoppstår alle mennesker og står til rette for sine handlinger (hisab). Den som får tilgivelse, belønnes med paradiset (jannah); det er dette livet som er forberedelsen til det neste. Derfor ønsker muslimer å avslutte livet med trosbekjennelsen, og derfor betyr bønn og veldedighet fra de etterlatte så mye – den avdøde kan hjelpes gjennom de etterlates dua og gode gjerninger.
Kan ikke-muslimer delta i en muslimsk begravelse?
Ja. Ikke-muslimer er velkomne til å delta i både begravelsesbønnen (som tilskuere), gravfølget og gravleggingen. Ta kontakt med familien eller byrået for veiledning. Antrekk: Bruk skikkelige og nøysomme klær – mange velger lyse eller diskrete farger, og det er vanlig å kle seg varmt ved gravferd utendørs om vinteren. Kvinner klede seg ofte skjerpet, og mange kvinner bruker skjerf. Les mer i vår guide om antrekk til begravelse.
Muslimsk begravelse i Norge – det praktiske
Al-Khidmat bistår familier gjennom hele prosessen, i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim og resten av landet:
- Vask og svøping: Vi har egne lokaler for ghusl og kafan, og bistår familien i hele seremonien.
- Gravplass: Vi kjenner alle muslimske gravfelt og megler plass – blant annet på Alfaset gravlund og Klemetsrud gravlund i Oslo.
- Hjemføring: Vi håndterer all logistikk ved repatriering til hjemlandet.
- Kostnader: Muslimsk begravelse fra 16 380 kr – du får alltid et skriftlig kostnadsoverslag på forhånd, og mange får stønad fra NAV.
Trenger du hjelp fra et muslimsk begravelsesbyrå? Kontakt Al-Khidmat – vi er tilgjengelige hele døgnet på 408 33 333.
Ofte stilte spørsmål om muslimsk begravelse
Hvor raskt skjer en muslimsk begravelse?
Normalt innen 1–3 dager etter dødsfallet. I muslimske land skjer gravferden ofte samme dag eller dagen etter – i Norge bestemmer saksbehandlingstiden hos lege og kommune tempoet, ikke religionen.
Hva gjør jeg først når noen dør?
Ta kontakt med lege for bekreftelse av dødsfallet. Deretter ringer du begravelsesbyrået, så hjelper vi deg med alle praktiske og religiøse steg videre. Planlegger du hjemføring til hjemlandet, ring oss så snart legen er på stedet.
Hvem utfører vasken (ghusl)?
Personer av samme kjønn som avdøde, med erfaring og kunnskap om islamske ritualer. Tre til fire personer utfører vanligvis vasken, i trygge og verdige omgivelser. Hos Al-Khidmat har vi egne vaskerom og bistår familien.
Må avdøde begraves i kiste i Norge?
Ja – norsk lov krever at alle døde begraves i kiste, også ved muslimsk begravelse. Den avdøde legges i graven på høyre side med ansiktet mot Mekka (sørøstlig retning i Norge).
Hva koster en muslimsk begravelse?
Hos Al-Khidmat fra 16 380 kr uten seremoni. Se våre priser på muslimsk begravelse – du får alltid skriftlig kostnadsoverslag før noe bestemmes.
Hvor lenge sørger man i islam?
Det er ikke et fast antall dager – sorgen bæres med tålmodighet, og det er tillatt å gråte. Ettersorg varer ulikt fra person til person. Enkense står i spesielle regler (iddah) i omkring fire måneder og ti dager etter profetens praksis.
Muslimske begravelser er en hellig og meningsfull begivenhet som følger bestemte ritualer og tradisjoner.
Disse begravelsene begynner vanligvis med begravelsesbønnen, ledet av en imam, og lar muslimske samfunn komme sammen for å dele sin sorg og støtte hverandre.
Islamsk begravelsesetikett er viktig, både for muslimer og ikke-muslimer som deltar på disse gudstjenestene. Det er vanlig at muslimske begravelser finner sted så snart som mulig etter døden, noe som gjenspeiler troen på sjelens raske overgang til livet etter døden. Mens kvinner har lov til å delta i islamske begravelser, er det viktig å respektere kulturelle normer og skikker.
Ikke-muslimer kan også delta i muslimske begravelser, men det er viktig å respektere islamsk tro og praksis. Hvis du har flere spørsmål om muslimske begravelser eller ønsker å lære mer om islamske gravtradisjoner, vennligst se våre andre artikler om dette emnet.
Trenger du hjelp fra et muslimsk begravelsesbyrå? Kontakt Al-Khidmat – vi hjelper familien gjennom hele gravferden.
Ghulam Abbas (daglig leder)