Legemedonasjon – regler, frister og hva som skjer etterpå

Legemedonasjon betyr at du signerer en avtale mens du lever. Etter døden din går kroppen til et universitet som utdanner leger. Der lærer studentene anatomi, og forskere kan bruke kroppen i studier. Å donere kroppen til forskning er en stor gave, men valget følger regler og frister som familien kjenner godt. Denne artikkelen forklarer hvordan det fungerer, hva som skjer med kroppen etterpå, og hva islam sier om dette valget.

Hva er legemedonasjon?

Legemedonasjon er en skriftlig avtale du inngår mens du lever. 

Etter døden går kroppen til et medisinsk fakultet, der medisinstudenter lærer anatomi og forskere bruker den i studier. Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø tar imot slike donasjoner. Når arbeidet er ferdig, blir kroppen kremert.

Dette er altså noe annet enn organdonasjon. Ved organdonasjon går friske organer til pasienter som trenger dem. Ved legemedonasjon går hele kroppen til undervisning og forskning. Universitetene minner om at de to ikke skal forveksles. Skal du gjøre dette, må du gjøre det selv, mens du lever. Ingen andre kan signere for deg.

Hvorfor donerer folk kroppen sin?

De fleste vil hjelpe noen andre enn seg selv. Her er grunnene som kommer frem oftest.

Medisinstudenter lærer anatomi

Medisinstudenter må lære kroppen skikkelig før de kan behandle levende pasienter. 

Bøker og bilder hjelper, men de er ikke nok. Studentene trenger å se med egne øyne hvordan muskler, nerver og organer ligger i en ekte kropp. Denne kunnskapen kommer fra mennesker som har donert kroppen sin etter døden. Universitetene beskriver legemedonasjonen som et viktig bidrag til utdanningen. 

Derfor trenger de donorer, år etter år.

Forskning og trening av helsepersonell

Kroppen trengs også i medisinsk forskning. 

Noen spørsmål lar seg bare svare på ved å studere en ekte kropp. 

I tillegg bruker universitetene donasjonene når leger og annet helsepersonell skal øve og holde ferdighetene sine ved like. De beskriver dette som et viktig bidrag til kunnskapen hos dem som skal behandle oss. Slik hjelper en donasjon folk giveren aldri traff.

Universitetet dekker flere utgifter

Familien får ingen penger for en donasjon. Til gjengjeld dekker instituttet utgiftene som selve donasjonen fører med seg. Det gjelder transporten av kroppen, kremeringen og sendingen av urnen tilbake. En gravferd koster likevel noe. Kisten, seremonien og gravsteinen må familien betale for, slik som ellers. Delingen er enkel å huske: universitetet betaler det som hører til donasjonen, og familien betaler det som hører til gravferden.

Slik blir du legemedonor

Prosessen kan deles i tre deler. Du signerer, kroppen skal frem i tide, og universitetet vurderer om den kan tas imot. Slik henger det sammen.

Du signerer mens du lever

Du må være 18 år for å signere, og det finnes ingen øvre aldersgrense. Du fyller ut universitetets avtaleskjema og sender det til instituttet. 

Universitetet i Oslo har også et digitalt skjema der du signerer med BankID. Avtalen er ikke juridisk bindende. Du kan angre når som helst. Instituttene tar også hensyn hvis de pårørende setter seg kraftig imot. Derfor er det lurt å snakke med familien tidlig. 

En planleggingssamtale er et fint sted å ta opp ønsker mens du selv kan forklare dem.

Fristen på to døgn

Kroppen skal være fremme ved instituttet innen to døgn etter dødsfallet. Derfor må de pårørende kontakte universitetet raskt, og transporten ordnes i den forbindelsen. 

En så kort frist kan oppleves som stressende. 

I dagene etter et dødsfall skjer det mye på en gang, og det er lett å miste oversikten. Vår oversikt over hva du skal gjøre ved et dødsfall viser stegene i riktig rekkefølge.

Når universitetet må si nei

Instituttet kan måtte takke nei til en donasjon. Det kan skje hvis kroppen kommer for sent, hvis den ikke er hel etter en ulykke, eller hvis politiet trenger den i en sak. 

Medisinske grunner spiller også inn, for eksempel smittsomme sykdommer. Noen ganger er det fullt, eller avdelingen er midlertidig stengt. 

Derfor kan ingen love på forhånd at en donasjon blir tatt imot. I så fall følger gravferden det vanlige løpet, slik familien kjenner det fra før.

Hva skjer med kroppen etterpå?

Dette er delene familien lurer mest på: hvor lang tid det tar, hva som skjer til slutt, og hva dere kan gjøre mens dere venter.

Kroppen kan bli brukt i opptil to år

Instituttet bruker kroppen som regel i opptil to år. 

Noen ganger tar det lenger tid. Donoren kan selv sette en grense i avtalen. Gravferden blir dermed utsatt med to til tre år. Dette tallet kan overraske mange som ikke kjenner ordningen. Derfor er det viktig at familien vet hva de har sagt ja til. Ventetiden er lang, men den har en forklaring: kroppen skal stå til tjeneste helt til arbeidet er ferdig.

Kroppen kremeres etter bruk

Når arbeidet er ferdig, legges kroppen tilbake i sin egen kiste. 

Kisten sendes til krematoriet. De donerte kroppene blir altså kremert etter at de er levert tilbake. Instituttet dekker kremeringen og som regel sendingen av asken. 

Hva du ønsker skal skje med asken, kan du skrive inn i avtalen. Skal asken spres, må det først søkes om tillatelse fra Statsforvalteren. 

Familien får altså en urne å ta stilling til, selv om gravferden kommer sent.

Seremoni uten den avdøde

En seremoni med kisten til stede kan bare skje innenfor fristen på to døgn. Mange familier får det ikke til på så kort tid. Da kan dere heller holde et minnesamvær uten den avdøde. 

Det blir en annerledes avskjed, men den kan likevel bli varm og verdig. 

Minnesamværet kan formes slik familien ønsker. Det finnes flere seremonityper å velge mellom, og den riktige avhenger av familien og hva den avdøde ønsket.

Kan legemedonasjon kombineres med organdonasjon?

Du kan godt signere begge deler, men i praksis går de sjelden sammen. Hvis begge ønskene gjelder, får organdonasjonen forrang. Grunnen er enkel: organdonasjon er bare mulig i langt færre tilfeller enn legemedonasjon. Skjer det en organdonasjon, blir det ikke også en legemedonasjon i samme tilfelle. Derfor lønner det seg å si tydelig fra. Skriv ønsket inn i avtalen og fortell familien. Da vet alle hva som gjelder når dagen kommer.

Hva sier islam om legemedonasjon?

En muslimsk begravelse følger bestemte trinn. Den avdøde vaskes forsiktig, ghusl, og svøpes i hvitt klede, kafan. Så holdes janazah-bønnen. 

Gravferden skjer så raskt som mulig, vanligvis i løpet av én til tre dager. 

Legemedonasjon peker i en annen retning. Kroppen er borte i opptil to år, og den blir kremert når arbeidet er ferdig. De to praksisene er vanskelige å forene.

Spørsmålet er både personlig og religiøst. Slike valg bør tas i samtale med en imam som kjenner situasjonen. Al-Khidmat har hjulpet familier siden 2002, og vi har kontorer i Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen. 

Les gjerne mer om døden i islam, eller ta kontakt, så hjelper vi deg videre.

Vanlige spørsmål om legemedonasjon

Her svarer vi på det folk oftest spør om. Flere svar finner du i vår oversikt over spørsmål og svar.

Må pårørende betale noe når kroppen doneres?

Familien får ingen penger for donasjonen. 

Til gjengjeld dekker instituttet det som hører til selve donasjonen: transport, kremering og sendingen av urnen tilbake. Gravferden koster likevel som vanlig. Kiste, seremoni og gravstein må familien betale for, slik som ved enhver begravelse.

Kan jeg angre på en legemedonasjon?

Ja. Avtalen er ikke juridisk bindende, og du kan angre når som helst. Si fra skriftlig til instituttet, så ordner det seg. 

Instituttene tar også hensyn hvis de pårørende setter seg kraftig imot.

Hvor kan man donere kroppen sin i Norge?

Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø tar imot legemedonasjon. Kontakt det universitetet som ligger nærmest der du bor, og be om samtykkeskjemaet. 

På nettsidene deres finner du skjemaet og kontaktinformasjonen.

Hvor lenge må familien vente på gravferden?

Kroppen kan brukes i opptil to år, og gravferden blir utsatt med to til tre år. 

I mellomtiden kan familien holde et minnesamvær uten den avdøde. Mange oppretter også en minneside, et sted der venner og kjente kan samles om minnene.

Er legemedonasjon forenlig med islam?

Dette er et personlig og religiøst spørsmål. Vurderinger om tro bør tas med en imam som kjenner situasjonen. 

Al-Khidmat setter deg gjerne i kontakt med våre imamer og seremoniledere.

Konklusjon

Legemedonasjon er en raus gave til medisinen. Samtidig forandrer den avskjeden: fristen på to døgn, ventetiden på opptil flere år og kremeringen til slutt. 

Uansett hva familien bestemmer, er det viktig at valget er forstått av alle. 

Al-Khidmat veileder deg og familien, uansett hva dere velger. Vi har hjulpet familier siden 2002 og har kontorer i Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen. 

Ring oss døgnet rundt på 408 33 333, eller finn ditt nærmeste kontor.