Det er mange ting å ta stilling til i et arveoppgjør etter at noen som sto nær har gått bort. Arveloven, et eventuelt testamente og slektninger avgjør hvordan arven skal fordeles. Er det flere arvinger, må de selv ta stilling til skifteformen som skal benyttes ved arveoppgjøret, og hvem som skal fordele arven etter den avdøde.

Ofte vet man ikke hvor man skal begynne, og vi opplever at mange etterlatte er overrasket over alle skjemaene og papirene som må ordnes i etterkant av et dødsfall. Selv om familieforholdene og dødsboene ikke er spesielt kompliserte, kan oppgaven med å fylle ut de korrekte skjemaene i riktig rekkefølge og med de rette fullmaktene, føles uoverkommelige for mange.

 

Kontakt oss

Prosess og skifteform ved arveoppgjør

Når en person dør, skal dødsfallet meldes til skifteretten. Arvingene må på eget initiativ rette en forespørsel til retten for å starte skifteprosessen. Dette gjør man normalt ved å sende inn et skjema der man oppgir ønsket skifteform. Først da kan retten utstede en skifteattest, som gir arvingene mulighet til å disponere over boet. Vi har samlet de viktigste papirene og skjemaene slik at du kan laste dem ned direkte fra nettsiden vår.

Ved et arveoppgjør, er det vanligste å skifte boet privat. Privat skifte betyr at arvingene overtar ansvaret for dødsboet, oppgjør av gjeld og fordeling av arv. Ved offentlig skifte tar skifteretten seg av fordelingen av arven. Før dere tar valget om skifteform er det lurt å få en oversikt over den avdødes økonomi, slik at en får oversikt om det er noe en kan håndtere på egenhånd uten hjelp fra skifteretten.

Skjemaer og fremgangsmåte

Vi anbefaler at arvingene undersøker nøye hvilke skjemaer og fremgangsmåte som er mest hensiktsmessige til valgt skifteform og i deres tilfelle. Dette valget er ikke nødvendigvis gitt. Vi anbefaler derfor at du kvalitetssikrer dine valg før du velger skifteform til arveoppgjøret.

Arveavgiften ble fjernet i 2014. Det betyr at du ikke skal sende inn arvemelding for arv mottatt i 2014 eller senere.