Salat al-janaza – begravelsesbønnen

Profeten Muhammad, fred og velsignelse være med ham, understreket betydningen av å delta i begravelse: «En muslim har fem plikter overfor en annen: å besvare en hilsen, å besøke den syke, å delta i begravelsen, å motta en innbydelse og å be for den som nyser.»[1]

Salat al-janaza er den seremonielle bønnen for den døde – spedbarn eller olding, mann eller kvinne. Man priser Allah og ber om Hans tilgivelse og velsignelse for den døde spesielt, men også for alle muslimer, levende som døde. Som muslim bør man ikke nøle med å delta i bønnen, uavhengig av om man kjente avdøde eller ikke. Salat al-janaza omtales i islam som fard kifaya, dvs. et kollektivt ansvar. Salat al-janaza kan holdes på gravplassen, i moskeen eller bønnerommet, eller et annet sted.

Bønnen starter uten noe forutgående bønnekall. Når man deltar i salat al-janaza gjelder de samme kravene til rituell renhet som for de ordinære tidebønnene, og bønnen utføres i retning qibla (mot Mekka). Hele bønnen utføres stående, uten at man bøyer seg i rett vinkel frem i ruku eller kneler med pannen i bakken i sujud. Ritualet består av fire sekvenser som hver innledes med takbir – å si Allahu akbar. Det eneste som sies høyt, er takbir og taslim – å si as-salamu alaykum. Utover dette leser man stille. Hendene løftes til ørene bare ved første takbir.

Den døde er plassert fremst i rommet, og imamen står rett bak kisten. Forsamlingen danner vanlige rekker skulder ved skulder og med armene foldet over brystet, som til fellesbønn. En deltager som kommer forsinket, kan slutte seg til bønnen ved å si Allahu akbar, uavhengig av hvor langt man har kommet i seremonien, men helst ikke senere enn ved start av tredje takbir, som innleder hovedbønnen for den døde.

Første takbir

Den som leder bønnen, løfter hendene til ørene og uttaler: Allahu akbar. De tilstedeværende løfter hendene til ørene og gjentar: Allahu akbar. Allah lovprises i stillhet:

سُبۡحَانَکَ اللّٰھُمَّ وَ بِحَمۡدِکَ وَ تَبَارَکَ اسۡمُکَ وَ تَعَالٰی جَدُّکَ وَ جَلَّ ثَنَآءُکَ وَ لَآ اِلٰہَ غَیۡرُکَ

Subhana llahumma wa-bi-hamdika wa-tabaraka smuka wa-taala jadduka wa-jalla thanauka wa-la ilaha ghayruk.

«All ære er for Deg, Allah! Vi lovpriser Deg, og Ditt navn er velsignet. Du er opphøyet, og Din lovprising er praktfull. Det finnes ingen guddom utenom Deg.»

De som følger Shafi lovskolen leser deretter sure al-Fatiha i stillhet:

الْحَمْدُ لِلَّهِ رَبِّ الْعَالَمِيۡنَؕ الرَّحْمَنِ الرَّحِيۡمِؕ مَالِكِ يَوْمِ الدِّينِؕ إِيَّاكَ نَعْبُدُ وَإِيَّاكَ نَسْتَعِيۡنُؕ اهْدِنَا الصِّرَاطَ الْمُسْتَقِيۡمَؕ صِرَاطَ الَّذِيۡنَ أَنْعَمْتَ عَلَيْهِمْ غَيْرِ الْمَغْضُوۡبِ عَلَيْهِمْ وَلَاالضَّآلِّيۡنَ ۔﴿ آمین﴾

Bi-smi llahi r-rahmani r-rahim, al-hamdu li-llahi rabbi l-alamin, ar-rahmani r-rahim, maliki yawmi d-din, iyyaka nabudu wa-iyyaka nastain, ihdina s-sirata l-mustaqim, sirata lladhina anamta alayhim, ghayri l-maghdubi alayhim wa-la d-dallin

«I Allahs, Den barmhjertige, Forbarmerens navn. Lovet være Allah, all verdens Herre, Han den Barmhjertige, den Nåderike, Han, Herren over dommens dag. Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg. Led oss på den rette vei! Deres vei, som Du har beredt glede, ikke deres, som har vakt Din vrede, eller deres, som har valgt den falske vei.»

Andre takbir

Bønn for profeten Muhammad:

اَللّٰھُمَّ صَلِّ عَلٰی  مُحَمَّدٍ وَّ عَلٰٓی اٰلِ  مُحَمَّدٍ کَمَا صَلَّیۡتَ عَلٰی اِبۡرَاھِیۡمَ وَ عَلٰٓی اٰلِ  اِبۡرَاھِیۡمَ اِنَّکَ حَمِیۡدٌ مَّجِیۡدٌ ؕ اَللّٰھُمَّ بَارِکۡ عَلٰی  مُحَمَّدٍ وَّ عَلٰٓی اٰلِ  مُحَمَّدٍ کَمَا بَارَکۡتَ عَلٰی  اِبۡرَاھِیۡمَ وَ عَلٰٓی اٰلِ  اِبۡرَاھِیۡمَ  اِنَّکَ  حَمِیۡدٌ مَّجِیۡدٌؕؕ

Allahumma salli ala Muhammadin wa ala ali Muhammad, ka-ma sallayta ala Ibrahima wa-ala ali Ibrahim. Allahumma barik ala Muhammadin wa-ala ali Muhammad, ka-ma barakta ala Ibrahima wa-ala ali Ibrhim. Fil-alamin, innaka hamidum majid.

«Å Allah! Bevar Muhammad og hans familie, slik Du bevarte Ibrahim og hans familie. Å Allah, velsign Muhammmad og hans familie, slik Du velsignet Ibrahim og hans familie. Sannelig, over all verden er Du den lovpriste majestet.»

Tredje takbir

Bønn om tilgivelse for levende og døde rettes til Allah:

اَللّٰھُمَّ اغۡفِرۡ لِحَیِّنَا وَ مَیِّتِنَا وَ شَاھِدِنَا وَ غَآئِبِنَا وَ صَغِیۡرِنَا وَ کَبِیۡرِنَا وَ ذَکَرِنَا وَ اُنۡثٰنَا اَللّٰھُمَّ مَنۡ اَحۡیَیۡتَہٗ مِنَّا فَاَحۡیِہٖ عَلَی الۡاِسۡلَامِ وَ مَنۡ تَوَفَّیۡتَہٗ مِنَّا فَتَوَفَّہٗ عَلَی الۡاِیۡمَانِ

Allahumma ghfir li-hayyina wa-mayyitina wa-shahidina wa-ghaibina wa-saghirina wa-kabeerina wa-dhakarina wa-unthana. Allahumma man ahyaytahu minna fa-ahyihi ala l-islami wa-man tawaffaytahu minna fa-tawaffahu ala l-iman.

«Allah! Tilgi våre levende og våre døde; de av oss som er til stede og de fraværende; våre unge og de gamle; våre menn og kvinner. Allah! Han blant oss Du har gitt liv, hjelp ham til å leve etter islam. Og han som Du har latt dø, la ham dø i en tilstand av tro». [2]

Fjerde takbir

Etter bønnen om tilgivelse følger fjerde takbir. I følge Shafi lovskolen leser man også en fri, individuell bønn for den døde.

Bønnen avsluttes med taslim:

اَلسَّلَامُ عَلَیۡکُمۡ وَرَحۡمَةُ اللّٰہﹺ

As-salamu alaykum wa-rahmatu llah.

«Fred være med dere og Allahs barmhjertighet.»

Man vender hodet og senker blikket mot høyre skulder og hilser, samtidig som man senker høyre arm. Så hilser man mot venstre skulder på samme måte. [3]

Bønn for barn

I motsetning til voksne står ikke barn til ansvar for det de har gjort galt, og vi trenger derfor ikke be om tilgivelse for dem. Etter fjerde takbir kan man si denne bønnen for en død gutt:

اَللّٰھُمَّ اجۡعَلۡہُ  لَنَا فَرَطًا وَّ اجۡعَلۡہُ  لَنَا اَجۡرًا وَّ ذُخۡرًا وَّ اجۡعَلۡہُ  لَنَا شافِعاً   وَّ مُشَفَّعاً

Allahumma jalhu la-na faratan wa-jalhu la-na ajran wa-dhukhran wa-jalhu la-na shafian wa-mushaffa

«Allah! Gjør ham til en forløper for oss, og gjør ham til en belønning og en påminnelse for oss. La ham gå i forbønn for oss, og godta hans forbønn!»

For en død jente kan man si denne bønnen:

اَللّٰھُمَّ اجۡعَلھَا لَنَا فَرَطًا  وَّ اجۡعَلۡھَا لَنَا اَجرًا وَّ ذُخۡرًا وَّاجۡعَلۡھَا لَنَا شافِعَةً  وَّ مُشَفَّعَةً

Allahumma jalha la-na faratan wa-jalha la-na ajran wa-dhukhran wa-jalha la-na shafiatan wa-mushaffah

«Allah! Gjør henne til en forløper for oss, og gjør henne til en belønning og en påminnelse for oss. La henne gå i forbønn for oss, og godta hennes forbønn!»

Etter bønnen er det vanlig å lese al-Fatiha én gang, og mange leser i tillegg sure 112

al-Ikhlas tre ganger:

قُلْ ہُوَ اللہُ  اَحَدٌ اَللہُ  الصَّمَدُ لَمْ یَلِدْ  وَ لَمْ یُوۡلَدْ وَ لَمْ یَکُنۡ لَّہٗ  کُفُوًا اَحَدٌ

«Si: Han er Allah, Den eneste ene. Allah, Den tilstrekkelige i Seg selv! Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er Hans like!» (al-Ikhlas, 112:1–4)

[1] Al-Bukhari og Muslim. Sitert etter Al-Nawawi: De rettvises hager. Oslo: Bokklubben 2008.

[2] Denne bønnen er angitt for etter fjerde takbir i henhold til malikiskolen, som angir en annen bønn etter tredje takbir.

[3] I malikiskolen hilses det én gang til høyre, i hanbaliskolen enten kun til høyre eller til begge sider, mens shafi og hanafi har to tasimer.